Offshorekurs

For ei lita jente som har vokst opp med en far og en mor og brødre i Stavanger. En far som var offshore deler av barndommen og med de to brødrene, en liten og en stor, som også er mye offshore, så er det stas nå endelig få komme ut selv, være en del av gjengen. Endelig bli voksen. Første hinder på veien var sikkerhetskurset med helikoptervelt. Dette var absolutt noen jeg grua meg til. Veldig. Det føltes som om om det var mot min natur å bli fastspent i et sete for så å bli dratt under vann. Mulig imot alle menneskers natur. Noen som sa simulert drukning? 

Overlevelsesdrakten vi skal bruke består blant annet av en pustelunge, en pose der man puster sin egen luft i et minutt, max. Man trekker pusten godt og puster i denne "lunga". Jeg har jo alltid lært at man ikke skal ta en plastpose over hode og puste sin egen luft. Da kan man dø. Det er dørsfarlig. Dette gjelder tydeligvis ikke i en kritisk situasjon, da tager man hva man haver og pustet til det ikke går lenger. Denne "lunga" skulle altså brukes til å puste i under øvelsen der man altså blir spent fast i et sete for så å bli dratt under vann. Føst et par ganger rett opp og ned, så 2 ganger der helikopteret velter 180 grader. Dette fikk vi prøve ut først, selvsagt, pustelunga altså. Fint fint gikk det. Jeg svømte, eller kavet rundt i overlevelsesdrakten med  hode under vann og pusta som en helt. Fin fint gikk det. Det ingen sa var at når man sittert fastspent i et øvelseshelikoptersete så vil selen klemme denne lunga flat, og det vil dermed være bittebittelitt værre å puste i når man blir dratt under vann. Bittlitt vanskeligere. Det som skjedde var at jeg fikk panikk og resignerte. Jeg døde ikke heldigvis. Dykkeren redda meg som en sann helt. "Vil du prøve  igjen" spurte helten. "Nei, det går greit" sa jeg. "Du må" sa helten. "Fillen" sa jeg. Det var en sann prøvelse å gjenta dette 4 ganger. Først 2 uten velt og så 2 med velt 180 grader. Da jeg skulle øve på velten gikk jeg i teknisk feil og helten måtte igjen til for å roe meg ned. Det rare var at jeg viste det kom til å gå bra, men når panikken velter over en, så kan den ikke stoppes, uten hjelp fra en helt naturligvis. Det viste seg at det var mye enklere å komme seg ut av et velta helikoter pga av oppdriften. For å gjøre en lang historie kort så gikk det greit. 

Neste hinder var helsesertifikat. "Må bruke briller" sa det etter at jeg var ferdig hos bedriftslegen og hadde bestått alle tester med glans. Trodde jeg. Fillen, tenkte jeg. Nå klarer jeg ikke snike meg unna brillebruken lenger heller. Pointet med disse sertifikatene var selvsagt at en offshoretur var rett rundt hjørnet. Nå var dagen kommet og jeg grua meg. Paniske flashbacks lurte i bakhode. Turen ut gikk veldig fint. Helikopteret var no problem og alle var veldig hjelpsomme med å få meg på rett vei og installert i riktig lugar, med de riktige lappene hit og dit. 

Så da er jeg endelig "døpt" og fornøyd med det.