Beirut's Rutetabell

Pushkar

2010-12-27T13:38:00.000+01:00

Nu har vi gjort Nordindia med Amritsar sitt gyldne tempel, Mossoorie sitt fantastiske bakgrunnteppe av Himalayas snoebekledde fjelltopper og Rishikesh med sin gyldne flod Ganges flytende gjennom en aim av roekelse og hymmende yoga. Turen tilbake til Delhi var lang, men med Agra og Taj Mahal i tankene var den lange turen vel verd. Taj Mahal lyset i soloppgangen og jentene var fornoeyde selv om gradestokken viste en kald sommekveld. Jaipur var stedet for julefeiring for hele 100 norske kroner ble en storslaatt julemiddag paaspandert oss. Jaipur var en storby og der noen valgte en elefanttur til et fort valgte andre, dvs Evy og meg en tur med riksaw til gamlebyen for aa kjoepe lader til mobilen. Naa er vi i Pushkar, en pilgrimsby for baade religioese saa veld om shoppende julejenter. Med sesongen paa hell er det mange gode tilbud og mange fotte tilbud.

India er fremdeles fantastisk og magen holder enda paa maten.

Rishikesh

2010-12-16T13:57:00.000+01:00

We arrived Delhi Sunday. After a long flight and a prepaid taxi trip, we arrived the hotel safe as well. The Hotel was supernice, typical Indian I guess. The area we stayed in was OK. We went to town and found a very nice local restaurant with great Indian food. After we had eaten we went to a tourist office and made plans for the rest of out trip.

Right now we are in Rishikesh, yoga capital of India. Further on we will go to Mussoorie, a hill station like Shimla were we thinking of going originaly. Then Amritsar to see the golden tempel and the closing of the border. We look forward to that. Then back to Delhi and further into Rajastan via Agra and Taj Mahal.

India is, of course, very different from Norway. Everybody are very nice and helpful. The faces are smiling towards us all the time. We are like rock stars and people want to take pictures of us all the time. I guess some of them want to trick us, and I guess they do sometimes too, but we haven\t experienced bad things. The country is full of colors, sounds and smells. The traffic is amazing. All in all a super country to visit.

Reiseplan INDIA!

2010-12-11T09:37:00.000+01:00

Oddrun har skrevet reiserute:

Dette er en slags plan, så får vi se hva det blir til. Vi reiser med ryggsekk og fleksibel innstilling!

11. desember: Avreise, Gardermoen – Oslo lufthavn, lander i New Delhi søndag 12. desember.

Vi er 3 dager New Delhi før vi reiser nordover, på jakt etter Dalai Lama, i en delstat som heter Himachal Pradesh. Vi regner med at vi er i dette området i underkant av en uke.

Turen går så litt sørover igjen, for å besøke Taj Mahal i Agra og Rajasthan med blant annet kamelsafari i Thar-ørkenen, templer, palasser etc. Vi regner med at vi bruker litt i overkant av en uke i dette området.

Mulig vi rekker en tur til Mumbai også, men neste plan er sørvest India med strender og kokospalmer i Goa. Her har vi tenkt å tilbringe den 4. uka av turen.

7. januar reiser Anne Berit og Torun hjemover med fly fra Goa, mens Evy og Oddrun setter seg ned å lurer på ”hva gjør vi nå”. En foreløpig plan er som følger:

Kerala (sør India)
Varanasi, en av verdens eldste byer, ved Ganges.

Sikkim (fjellene i nordøst)

Vest-Bengal med Kolkata

Orissa, med strender i Bengalbukta.

Evy og Oddrun starter turen hjem fra Goa 3. februar, mellomlander i Mumbai og Frankfurt og ankommer Oslo fredag 4. februar.

All set for India

2010-11-15T20:22:00.000+01:00

I'm all set for India with these books. "How to stop a runaway camel" and "how to land a plane" could come in handy once unfortunate incidents strike.

Fikk roser av mor. Takk for det, mor :)

2010-11-14T11:57:00.001+01:00

samt en flott saueskinnfell som jeg kan ha i en av de gamle stolene jeg skal hjem å stjele nu.

På en plattform i Nordsjøen

2010-11-08T23:32:00.000+01:00

Så da var den første turen ut i Nordsjøen unnagjort. Det sagnomsuste stedet Nordsjøen. Jeg smaker på ordet og det tar meg med til barndommen. Et sted langt borte og lenger enn langt. Et sted som det tar lang tid å reise til og enda lenger tid å komme hjem fra. Da jeg var liten innbilte jeg meg at Nordsjøen var et mystisk sted langt unna, et sted der fedre jobbet. Nesten et lite land, langt langt borte. Nordsjøen var i grunnen hvor-som-helst man reiste til med helikopter og jobbet på plattform. Jeg viste ikke hva en plattform var, egentlig. Jeg visste hva en platting var, en plate, plastikk og plastikkbestikk, men egentlig ikke en plattform. Det var bare Nordsjøen for meg. Om det var en plattform i Mexicogulfen, Nigeria, Norskehavet eller Midtøsten, eller en landinstallasjon som Kårstø så var alt dette Nordsjøen for meg. Far jobber i Nordsjøen, sa jeg. Et lite land som jeg noen ganger syns kunne ligne litt på en juledekorasjon med et enslig stearinlys som er varmet av vintersola i vinduet. Et skeivt stearinlys som blafrer med flammene i vestavinden som suser i mastene og får hele juledekorasjonen til å vugge i takt med bølgene. Dette så jeg for meg på bildene jeg så av plattformer da jeg var liten. Nesten som en juledekorasjon. Det så staslig ut.

Det første som fasinerte meg veldig og som jeg var spent på var helikopterturen ut til nettopp Nordsjøen. Jeg syns jeg hører lyden av Jan Hammers Miami Vice hymne der vi suser lavt over bølgene og inn over plattformen som ligger øde og helt alene lang uti havet. På ørene var det derimot ikke Jan Hammer, men Roxette som spilte. Interessant nok for 20 mannfolk, tenkte jeg. Jeg kunne se et glimt av et gassbluss i horisonten, men ellers sto Snorre A der helt alene, selvsikker og stolt. Vi landet. Det sagnomsuste over det hele merket jeg meg så snart jeg fikk installert meg og gikk ut på dekk.

I kveldsmørket hørte jeg hvordan vinden blåste i mastene og kjente hvordan plattformen beveget seg med strømmen i havet. Det var en ulende og til tider plystrende lyd som tatt ut fra et hvilken som helst mysterie, bølgene slo i skroget og det knirket litt i konstruksjonen, ellers var det stille. Jeg fikk følelsen av å være langt borte fra alt. Hørselsvernet på ørene dro meg inn i min egen verden der en blanding av blod som pumpet i øret, ulet fra vinden i mastene og sjøen som bruste rundt meg utgjorde perfekte kulisser til dette sagnomsuste stedet fra barndommen der fedre jobbet. Det var noe poetisk ved det hele. Ved siden av plattformen lå det en annen litt mindre plattform. Et flytende hotell. Størrelsen på dette flytende hotellet var ca ¼ av stedet jeg befant meg på. Bølgene som slo mot beina dens ble enda større. Det var fascinerende å se hvordan havet rørte rundt den lille hotelplattformen, som for å terge den ustabil. Jeg var i grunnen glad jeg ikke var der, jeg som blir sjøsyk av å svømme.

Offshorekurs

2010-11-07T20:42:00.000+01:00

For ei lita jente som har vokst opp med en far og en mor og brødre i Stavanger. En far som var offshore deler av barndommen og med de to brødrene, en liten og en stor, som også er mye offshore, så er det stas nå endelig få komme ut selv, være en del av gjengen. Endelig bli voksen. Første hinder på veien var sikkerhetskurset med helikoptervelt. Dette var absolutt noen jeg grua meg til. Veldig. Det føltes som om om det var mot min natur å bli fastspent i et sete for så å bli dratt under vann. Mulig imot alle menneskers natur. Noen som sa simulert drukning?

Overlevelsesdrakten vi skal bruke består blant annet av en pustelunge, en pose der man puster sin egen luft i et minutt, max. Man trekker pusten godt og puster i denne "lunga". Jeg har jo alltid lært at man ikke skal ta en plastpose over hode og puste sin egen luft. Da kan man dø. Det er dørsfarlig. Dette gjelder tydeligvis ikke i en kritisk situasjon, da tager man hva man haver og pustet til det ikke går lenger. Denne "lunga" skulle altså brukes til å puste i under øvelsen der man altså blir spent fast i et sete for så å bli dratt under vann. Føst et par ganger rett opp og ned, så 2 ganger der helikopteret velter 180 grader. Dette fikk vi prøve ut først, selvsagt, pustelunga altså. Fint fint gikk det. Jeg svømte, eller kavet rundt i overlevelsesdrakten med hode under vann og pusta som en helt. Fin fint gikk det. Det ingen sa var at når man sittert fastspent i et øvelseshelikoptersete så vil selen klemme denne lunga flat, og det vil dermed være bittebittelitt værre å puste i når man blir dratt under vann. Bittlitt vanskeligere. Det som skjedde var at jeg fikk panikk og resignerte. Jeg døde ikke heldigvis. Dykkeren redda meg som en sann helt. "Vil du prøve igjen" spurte helten. "Nei, det går greit" sa jeg. "Du må" sa helten. "Fillen" sa jeg. Det var en sann prøvelse å gjenta dette 4 ganger. Først 2 uten velt og så 2 med velt 180 grader. Da jeg skulle øve på velten gikk jeg i teknisk feil og helten måtte igjen til for å roe meg ned. Det rare var at jeg viste det kom til å gå bra, men når panikken velter over en, så kan den ikke stoppes, uten hjelp fra en helt naturligvis. Det viste seg at det var mye enklere å komme seg ut av et velta helikoter pga av oppdriften. For å gjøre en lang historie kort så gikk det greit.

Neste hinder var helsesertifikat. "Må bruke briller" sa det etter at jeg var ferdig hos bedriftslegen og hadde bestått alle tester med glans. Trodde jeg. Fillen, tenkte jeg. Nå klarer jeg ikke snike meg unna brillebruken lenger heller. Pointet med disse sertifikatene var selvsagt at en offshoretur var rett rundt hjørnet. Nå var dagen kommet og jeg grua meg. Paniske flashbacks lurte i bakhode. Turen ut gikk veldig fint. Helikopteret var no problem og alle var veldig hjelpsomme med å få meg på rett vei og installert i riktig lugar, med de riktige lappene hit og dit.

Så da er jeg endelig "døpt" og fornøyd med det.

Tilsynelatende rutetabell

2010-10-30T17:48:00.000+02:00

Hva er rutetiden? Hvilke tidspunkt skal jeg forholde meg til? Som enslig borger i et hav av vel etablerte mennesker er det egentlig ikke så veldig vanskelig å skjønne hvilke forventninger og forhåpninger som venter, hvilke rutetider og tabeller jeg skal forholde meg til. Tilsynelatende. Kjæreste, sex, jobb, barn, giftemål, hus, bil, båt, hund, hytte på fjellet, hytte ved sjøen, hytte i utlandet, feriehus, skilsmisse, leilighet i by'n, gæmlishobby. Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen, men mer eller mindre. Må ærlig inrømme at denne bussen har en noen anderledes tilnærming til dette med rutetider. I et land som Norge skal rutetiden holdes, bussen/banen/trikken skal hverken gå før eller etter tidspunktet angitt i tabellen. Den skal ikke stampe i kø eller suse forbi holdeplassen. Alt er taima og tilrettelagt. Tilsynelatende. Som et utskudd har jeg anlagt en rutetabell mer like den i India, eller et sted i Afrika. Bussen går når den er full. Toget går når alle er ombord. Er det forsinkelser blir toget satt bak i køen da det uansett er forsinket, anyway. Bussen kommer når den kommer. Enkelte stoppsteder suser jeg lett forbi, andre stopper jeg ved, tar en pause, tar en kaffe. Så svinger jeg innom noen kjente på veien, tar en omvei, ser meg rundt. Er det fint stopper jeg. Dersom de som sitter på ikke liker det, kan de gå av. Bussen kjører bekymringsløst gjennom en alternativ rute. Tilsynelatende. Rutetabellen henger ved hvert stoppsted. Som er irriterende kløe, under fotsålen, henger rutetabellen på hvert eneste stoppested og minner meg på at; du er forsinket til ankomst "barn", stoppstedet "giftemål" har du visst kjørt forbi. Øyh, nå står jeg her på "singel og fornøyd" og nyter er rev. Slapp av!